Etter jeg blei betatt av månen
Har jeg blitt blind for alle himmelhvelvets stjerner
Deres lys brant ut for mitt blikk

Jeg har et minne om lyset fra et hjerte så svart
For jeg danser med sola
Og snakker med døden
I løyndom spinnes båndet
Som binder ord til sannhet
I minne og hug veves blod til blod

Stjernevannet speiler daudingtale
Forteller om tålmod og tid
Jeg skal reise dit hvor drømmer drar for å dø
Der hvor vi eldes og begraves
Hvor stille vann har dypest grunn

Stedet der den eneste bønn som kan høres
Er et rop om hjelp
Fra et barn som kun folder hender I sorg
Han som solens stråler ikke når
Som evig er dømt til å vandre I skyggene
Og stadig gjenopplever alt han ikke vil se

Etter jeg blei betatt av månen
Har jeg blitt blind for alle himmelhvelvets stjerner
Deres lys brant ut for mitt blikk